Først litt om mine besteforeldre: De bor på en liten øy med 10 innbyggere, de har leilighet i storbyen som de bruker av og til. Men er somoftest på øya, der min bestefar fisker med gamle Saaben og Matrearken bestemor lager sveler..

Jeg har i en alder av 31 år aldri mottatt en gave, et kort eller noe fra den kanten. Bestefar ringte meg på 20 årsdagen min for å gratulere meg med dagen, og tror eneste grunnen til at han turte det var at bestemor var bortreist den dagen.

Jeg ble kjent med mine besteforeldre (igjen) da jeg var ca 10 år, det var året jeg begynte å besøke min far i sommerferiene. Jeg husker at alt var bare fryd og gammen. Bestemor stekte sveler til den store gullmedalje og bestefar tok meg ut på fisketurer i den velholdte båten sin. Jeg var så glad og fornøyd etter den sommeren, kom hjem til mamma med en følelse av å ha en "komplett" famile ihjen..

Men det varte bare en liten stund. Månedene gikk, og ingen ringte fra bestemors hus.. Året gikk og ingen ringte fra bestemors hus. Så endelig var det sommer igjen og jeg tok den lange turen tilbake til pappa, og igjen var alt bare fryd og gammen.. Denne gangen da jeg reiste var jeg overbevist at de ville holde kontakten på en eller annen måte, men neida… Slik har det gjentatt seg i alle år. Ute av syne, ute av sinn.

Det året jeg fylte 18, tok jeg mot til meg å spurte bestemor hvorfor det var blitt slik, noe hun føyset bort med at de ringte aldri eller sendte kort/gaver til søskenebarna(på farsiden) mine heller. Noe jeg sa at jeg visste var løgn, siden jeg allerede hadde spurt dem om det. Jeg fortalte henne at nå var det ikke så nøye for min del med dette siden jeg nå var 18, men tenk på min bror som er 6 år yngre en meg. Dere har ennå tjangsen der å rette opp i ting, hun bare nikket og det ble med det.

Jeg lurer nå på i mitt stille sinn, hva hun har fått ut av det å være slik. En slags selvhevdelse kanskje, pga. at min mor og far ikke var gift når jeg kom til verden. De andre barnebarna er jo født innenfor ekteskap, kan det være det som er årsaken til at jeg ikke er god nokk??

Nå venter jeg og samboeren barn sammen, noe som sikkert ikke blir sett på med blide øyne av den innsnurpa dama. Men jeg skal be henne og bestefar i dåpen likevel, så kan de jo bare komme med en dårlig unnskyldning om at de ikke kan komme.. Jeg har værtfall prøvd… Vel det er i bunn og grunn deres tap.

Aurora Borealis

Tips oss hvis dette innlegget er upassende